Bar

Bilde 004

Når man er en barkeeper, er det noe man gjør, holder en bar. Ikke tom. Man må gå ut aktivt for å selge produktet. I en periode har det vært en del puber i Oslo drivi av muslimer, som ikke drikker selv, og de har holdt rimelig lave ølpriser. Noen av dem ble kule en periode, så ble de mer brune, de forfalt. Noen av dem connecta til nordmenn, der skjedde det en viktig kulturtransformasjon.
Jeg har vært med på denne prosessen.
Nå er dette på en måte ut, nå fins puber drevet av nordmenn, trenden er mer puber som Mono og Revolver og Oslo Mekaniske Verksted.
Oslo caféhistorie fra 1980 begynte med slikt som Sjakkmatt og Last Train, Oslo sentrum, mer buler, via en populær pub fra litt for 1990 Apotheket, drevet av pakistanere, da ble dette trendy. På St. Olavs plass. Man undra seg på det fremmedkulturelle, slike steder ble godt besøkt. Café Sara oppstod, Sangam pub på Grünerløkka, Cacadou.
Og man hadde Lompa og en rekke brune puber, som Valkyrien på Majorstua, Lille Chef.
Mønsteret i dag er reklame. Munn til munn – metoden, jungeltelegrafen, som alltid, det å promotere et utested skjer via nettverk.
En ny pub, Crow, i Torggata, med hjemmebryggede ølsorter, dette slo an fra første dag, med sjef for ølforeningen Petter Nome som holdt tale og slikt, dette er trendy, eget øl, norsk, spesielt, som man kan smykke seg med, i god økonomi.
Trenden i dag er slike steder.
Være med i tida, det er merkelig dette, etterdønninger etter det gamle fins, blant kunstnere, og jeg vet vel det at man må tjene penger i dette nymotens samfunn.
Kulturmøtene i det gamle har fortsatt interesse, men det må drives på ny måte, ikke som family business, dette er ut i Norge i dag, puber blir drevet av vennekretser.
Nye slike puber er Taxi Take Away og Nr. 53 i Gamlebyen, de er mer avantgarde, ikke trendy, der eier arbeiderne bedriften.
Toget går nå ja, en rekke venner går sammen om å lage pub, får kontakt med en investor, som Delicatessen, der noen bartendere ble oppdaga, som jobba på Smuget, restaurant pub tapas, går som hakka møkk.
Ledelsen, som har arva bedriften, ok, ting skjer, dette er café historie i det hele tatt, der familier åpna kjøkkenet eller stua for reisende, mot betaling, vertshus, skysstasjoner, og i byer åpna familier huset for gjester som betalte for seg.
Stuer, og det uforliknelige i dag i det som skjer er mer kvalitet enn familie, so be it. Man arver ikke lenger en egenskap, man har dette som heter interesse, for ting, sånn er det.
Familiebedrifter som tilgodeser familien i dette direktivet, er ut, man vil gjøre ting selv, skomaker, bli ikke ved din lest, i et land med stor sosial mobilitet og klassereiser er dette grooven.

Torggata Blad er et kompromissløst uavhengig blad og nettmagasin – en humoristisk, systemkritisk og informativ utgivelse som sparker til venstre og høyre, oppover og nedover og midt i balla.

Pr. 2023 er Torggata Blad et forum for en fargerik forsamling av bidragsytere med varierende interesser og orientering. Det er en rar og forhåpentligvis skjærende stemme i koret av norske magasinutgivelser.

Torggata Blad ble grunnlagt i 2007 av
Bror Wyller (forfatter og lege)

Torggata Blad er støttet av: