MANIFEST
Ideologi og reklame har opphøyd den permanente mobiliseringen av menneskehetens produktive og nervøse tilbøyelighet til å drive profitt og krig. Vi opphøyer varsomhet, søvn og ekstase, et sparsommelig forbruk og sansenes gleder.

Fra "After the future" av Franco "Bifo" Berardi
 

Blog

Kommunen utsatt for kløktig kunstknep

  |   AKTUELT   |   1 Comment

urb_hausfasade

Det har kommet oss for øre at Byrådet ønsker å selge Hausmannsgate 28, 40 og 42 til et eiendomsutviklingsselskap ved navn Urbanium. Torggata Blads politiske redaksjon bestemte seg for å bedrive litt undersøkende journalistikk, men kom ikke lenger enn til å besøke Urbaniums nettsider før samtlige tilstedeværende brast ut i gapskratt. Nei, dette kunne ikke være annet enn et dadaistisk kunst-stunt. Saken ble derfor raskt overført til kulturredaksjonen som her vil presentere sine vurderinger av kunstprosjektets nettside.

 


 

Sampling, kopiering, etterligning og plagiering har alltid hatt en velfortjent stor betydning i kunsthistorien – kunst og kultur er noe man deler, ikke noe noen eier mer enn andre – så også når det gjelder nettkunst, aksjonisme og relasjonell estetikk. Helt siden internettets begynnelse, så kunstnere potensialet i å kopiere utseendet og funksjoner på en hjemmeside, for slik å iføre seg noen andres ham. Domenenavn ble kjøpt opp for å underbygge troverdigheten ytterligere. Et godt eksempel på dette er den legendariske hjemmesiden høstutstillingen.no, som viste en tro kopi av den offisielle nettsiden til Høstutstillingen: hostutstillingen.no, kun med den forskjellen at alle bildene fadet over til fotografier fra midtøsten-konflikten. (Nettsiden kan faktisk fortsatt besøkes via afterlove.org hvis du har flash-player installert i nettleseren.)

En rask gjennomgang av hjemmesidene til Urbanium viser at vi også her har med et fake-nettkunstprosjekt å gjøre. På forsiden er det lagt inn flere skøyeraktige hint som nærmest ber om å bli avslørt. Det første, og kanskje mest klassiske hintet, består i at de oppgir nettadressen nederst på nettsiden. Dette er et mye brukt grep innen denne nettkunst-sjangeren, og er nok først og fremst humoristisk ment. Samtidig er det nok også med på å styrke bløffen ved at firmanavn og nettadresse gjentas til man nesten tror det selv.

 

url1

Nettsideadresse på nettsiden – en overdrevent hjelpsom gest.

 

Og her må vi korrigere oss selv litt: Det er ikke nederst på nettsiden vi finner nettadressen. Det er omtrent midt på, for det befinner seg ikke noe innhold nederst på nettsiden – kun tomhet – og en mønstrete sådan. Av en eller annen grunn har de programmert siden slik at det oppstår en skrollemulighet selv om det ikke er noe innhold å skrolle fram. Slike påfunn var nokså populære innen nettkunst på begynnelsen av 2000-tallet, og både dette og det insisterende bakgrunnsmønsteret med logo-motiv (nok et retro-grep) gir hele nettsiden en framtoning som viser at man har med nettkunsthistorisk bevisste folk å gjøre – som tydeligvis også er en smule sentimentale. Legg f.eks. merke til at de oppgir et faksnummer. Hvem bruker vel faks i våre dager? Kostelig!

 

skroll

Skrollen som fører ingensteds hen.

 

faks

Faksnummer – how charming!

 

Urbanium-prosjektet etterstreber å framstå som et eiendomsutviklingsfirma, altså noe som dreier seg om å tjene penger på at andre trenger å bo. Eier av selskapet har fått navnet Espen A. Pay. Dette er også et tydelig fake-hint, da det legger seg tett opp til Donald Duck-gøyale navn av typen sykkelhelten Bjørn P. Dahl, men dog noe mer sofistikert. Espen A. henviser tydelig til de norske folkeeventyrenes nokså ubemidlede helt, mens etternavnet står i kontrast til dette. Samtidig er navnet Pay tvetydig. Skal han betale, eller skal han ta seg betalt?

 

admDir

Direktøren for det hele: Espen Askeladd Pay-back-time.

 

Blant de påståtte eiendomsprosjektene (med mer eller mindre plausible navn) finner vi det tredje hintet: Nemlig boligprosjektet Pengeskapsfabrikken. Dette er ubetalelig! Og plutselig ser vi logoen i et nytt lys: Figuren man først kunne ta for å være en strektegning av en kloss eller terning, skjønner vi nå at er en stilisert safe. Og her må vi få berømme kunstnerne bak prosjektet for å velge elegante løsninger. De kunne lett ha latt seg friste til å kalle boligprosjektet for Pengebingefabrikken og la logoen framstå som en stilisert pengebinge, men uttrykket ville dermed ha blitt langt mer overdrevent og banalt.

 

prospekt

Pengeskapsfabrikken – for de som liker å bo i en tom pengebinge.

 

Selskapets motto er «Nøkkelen til gode boliger». Stort mer intetsigende kan vel neppe et motto være. For det første: Hvilke nyoppførte boliger har nøkler til dørene sine? Nøkler er for lengst erstattet med kodebrikker. Selvsagt ville ikke «Kodebrikken til gode boliger» være det spor mer meningsfullt, for med nøkkelen menes det mer i overført betydning løsningen på eller veien til gode boliger. Og hva er så en god bolig? Det er det opp til enhver i sær å definere – og er således et så relativt, og dermed tomt begrep at det bakenforliggende åpenbarer seg. Nemlig: Veien til dyre boliger = penger i lomma til adm.dir. Pay.

 

logo

Et motto som overgår intetsigenheten per se.

 

Vi gratulerer kunstnerne bak Urbanium-prosjektet med en helstøpt gjennomføring og gleder oss til å se hvordan Byrådet reagerer når det går opp for dem at de har latt seg ta ved nesen av et dadaistisk prosjekt. Og til alle husokkupanter i H40 kan vi bringe den gledelige nyheten om at de er medvirkende i et relasjonelt kunstverk, og at de nok kan hvile hodet trygt på sine hardt tilkjempete soveputer enda en liten stund.

 


 

Til slutt vil vi komme med en liten advarsel til Urbanium-folka om at enkelte dadaistiske kunstaksjoner i historien har løpt løpsk. Lenin hadde det nok morsommere da han satt sammen med sine kunstnerkamerater på Cabarét Voltaire i Zürich og planla Den Russiske Revolusjon, enn da han så at ideen ble en realitet som etter hvert tok kontroll over seg selv.

AUTHOR - admin

1Comment
  • Keiseren, tyven, hans kone og hennes elsker | Torggata Blad | des 13, 2015 at 21:02

    […] I vår kultur er vennskap en nokså høyt skattet verdi – nesten på linje med kjernefamilie, plikt og arbeidslyst. Det er derfor koselig å kunne se at vennskap også preger samspillet mellom de tyngre aktørene i samfunnet. Vennskapet mellom Hadrian Eiendom AS, Urbanium AS ved Espen A. Pay, Oslo kommune, også ved Espen. A. Pay, samt Oslo kommune ved de folkevalgte, er sagtens litt i småskrullete og kan minne om en blanding av Kokken, tyven, hans kone og hennes elsker, og Bukken og havresekken – en merkverdig kombinasjon; og det er nærliggende å spørre seg: Er det hele et situasjonistisk kunstprosjekt? Og i så fall, er det dadaiske Urbanium-prosjektet en del av dette situasjonist-verket? Les vår tidligere kunstanmeldelse av Urbanium-prosjektet her >> […]

Post A Comment