.
Å fjase, å mase, å ligne, å sammenlikne, i Torggata er det blitt spradegate. Man minnes en novelle av Gogol, Nevskij Prospekt, paradegata i St. Petersburg, der en fyr går opp og ned med fin frakk, men eier intet annet! Spradebasse! Minnes en fyr som kom inn på en pub en gang, la bilnøkler og mobil på bordet med det samme, midt 90-tall, fjong, elegant, men heller ikke han hadde noe sted å bo!
Mase, det er Peloton nu, men det er vinklinger på dette rundt overalt og vi ser ikke land i dette skikkelig, før Platon kommer og inn i Løvens hule, sitter der sammen med Ibsen og diskuterer Livsløgnen i Hulen, at man forskjønner virkeligheten som er grønn og fin, nei en hurlumhei dette her, det er grønn sykkel gågate, men det kreves hygge og menneskelighet i bånn, og det er det ikke alltid, vi må analysere dette litt nærmere.
Å gå denne gata krever en merkestein, fra Provence til Peloton. Gjennom fysende ulvehier i bakgårdene, gjennom natta på hjørnene, der er det vanskelig ikke sjelden, det å kunne skape skikkelig miljø her krever sitt.
Gata går videre bakover til Stortorget, der det er blomster og på Youngstorget er det ikke mat nå, men klær, det er ikke som før.
Strekningen Stortorget til Eventyrbrua, er en gange gjennom en type nytt liv i denne byen, fra spradetorget Young på Inernasjonalen, til Peloton, en kultur som er urban gentrifisering mdg blues.
Kjekkaseri, i smått, det er ikke ordentlig fint, det er ikke åpent urbant, det er ikke varmt, hvor jobber disse her?
MDG er hjertelig uhjertelig til stede, MDG er stort sett ikke hyggelige mennesker. Har du møtt en hyggelig og varm mdg-er? Nei.
En mdg-er er strikt argumentativ, feier alt under teppet i den tro at naturen er hellig og menneskene onde.!
Vi må ut, det er ikke varmt, men innafor, klokka er 10 på dagen og hei du, går det greit?
Fem på gaten går rett forbi og dette med naturen som tempel i vår tid er til å ta og føle på og man er i det rent depressive, for man mener virkelig at naturen er bedre enn menneskene! Man har gitt opp! Slapp’a!
Det er ikke gull alt som glimrer, ät gurka! Tarremerro!! Dust!
Vi vinker farvel til denne herligheten.
