MANIFEST
Ideologi og reklame har opphøyd den permanente mobiliseringen av menneskehetens produktive og nervøse tilbøyelighet til å drive profitt og krig. Vi opphøyer varsomhet, søvn og ekstase, et sparsommelig forbruk og sansenes gleder.

Fra "After the future" av Franco "Bifo" Berardi
 

Blog

Karlsens grønne gerilja

  |   AKTUELT   |   No comment

Det foregår en grønn revolusjon i Oslo, som så mange andre steder i verden med en nyvunnet innsikt i monokulturens farer og betydningen av artsmangfold. En ny renessanse for hjemmedyrking i byen har de siste årene grepet om seg i et hittil usett omfang, ekspanderende betydelig utenfor de avmålte parsellene og kolonihagene som tidligere var den begrensede arenaen for denslags. I sentrum for denne utviklingen står Nabolagshager og Helene Gallis og bidrar med fagkunnskap, empiri og tilgang på det nyeste innen lav-tek dyrkingssystemer for utendørs bruk.

 

Jeg har tidligere kommentert denne utviklingen i min omtale av Helene Gallis’ bok «Dyrk byen», og brukte allerede da min betrodde partner Åse Karlsen som et eksempel på privat grønn entusiasme og innovasjon. Det har gått noen sesonger siden da, og Karlsen har i løpet av disse utvidet sitt virkefelt fra balkongen og deler av hagen til å omfatte en tilvekst på 4 dyrkekasser i hagen i forfjor, og en revitalisering av gatetunet der vi bor i fjor.

 

Karlsen tok initiativet til dette gjennom egenhendig å beskjære de overgrodde barlindene og rydde bedene. Hun fikk etter dette med seg tre av sameiene i gata til felles innsats gjennom «gatetunets venner». Tiltaket har blitt møtt med positivitet og støtte fra bydelen og bymiljøetaten, og det synlige resultatet er den forandringen gatetunet har gjennomgått i løpet av det foregående året.

 

De opprinnelige bedene har blitt ryddet og renset og fått ny jord og gjødsel iblandet. I tillegg har en tilvekst på 4 dyrkekasser med 1 til 2,5 kbm jord og et rundt palleanlegg med nesten 10 kbm jord blitt etablert på dugnad av gatetunets venner. Bymiljøetaten bidro med jorda. I løpet av vår og sommer har gatetunet blitt oppfattet som et vakkert og fredfullt sted hvor det er fint å sette seg ned litt i lunsjen eller forbifarten.

 

 

Karlsen er fornøyd med utviklingen. Hun påpeker at gatetunet var mørkt og trist og forfallent, og at den forandringen som har skjedd har bidratt til et langt mer lyst og innbydende gatemiljø. Hun er også litt ambivalent etter å ha registrert at meglere som opererer i området bruker gatetunet for hva det er verdt som prisdrivende salgsargument. Som leietager i kommunal bolig med en svak egenøkonomi ergrer det Karlsen at hennes innsats også bidrar til å drive opp prisene i området, noe som absolutt ikke er i hennes egen interesse. Hun finner imidlertid nok mening i å få ting til å gro og gjøre det trivelig rundt seg til å overtrumfe dette skåret i gleden for sin egen del. Eiendomsmeglerne vil uansett være frekke og frampå og bruke ethvert argument for å øke sin provisjon, naturligvis. Leilighetene i området er jo for en stor del allerede kunstig overprisa til det absurde, og mye vil ha mer. Karlsen spurte en megler hun bevitnet i ferd med å selge kåker, med hageanlegget som sentralt prisdrivende argument, om han ville gi noe av provisjonen sin til gatetunets venner som takk for hjelpa. Megleren hadde blitt litt satt ut og mumlet noe unnvikende om at «det får vi vel se på…»

 

En solsikke som trassig har vokst seg stor opp fra en sprekk i fortauet har blitt hyppig avbildet og delt på nett i løpet av sommeren i fjor. Den er ikke et overlagt resultat av den lokale dugnadsinnsatsen for gatetunet, men har likevel blitt gatetunets nettkjendis nr 1.

 

 

Sol og skygge i Hausmaniakvartalet

Karlsen har vært en hyppig besøkende gjest i Hauskvartalet gjennom mange år, og har også vært engasjert i de senere årenes kamp for å bevare de grunnleggende intensjoner og mål i kvartalsprosjektet. Gjennom høsten og vinteren 2016-17 var hun aktivt deltagende i «medvirkningsprosessen» rundt omdefineringen av prosjektet. Ett av flere spørsmål hun stilte inn til Eby og Urbanium uten å få svar på var en etterlysning av en sol/skygge-analyse av Kvartalet med det ferdige Vega Scene-bygget.

Når hun selv ble medlem av Kultursamvirket i april i fjor, gjennom sitt kunstnernettverk Fundatia (ex- V.L.Fundatia), var noe av det første hun gjorde å lage opplegg for dyrking av tomater og gresskar på gesimsen utenfor studioet i «brakkene», som vil bli berørt av den forestående utviklingen av «elvegården/hallene». Brakkeanleggets vegg mot sørvest er en av de siste solveggene på Hausmania, eller rettere sagt: den var det, inntil Vega Scene reiste seg som et tårn og kastet sin permanente skygge over gårdsplassen bakenfor. Denne siste sommeren med sammenhengende soltid klarte Karlsen å frambringe 2,5 kg god tomat, som ble konsumert etterhvert som de modnet, og noen små til mellomstore gresskar som ble suppe til årsmøtet i september.

 

Alle fotografier av Åse Karlsen

AUTHOR - Harald Lange

No Comments

Post A Comment