Når man er i tvil, er det sikkert greit å snakke med andre, vi tok T-banen til Grorud og dernest buss til Furuset, så til Lindeberg kro, som en start på safari, Oslos drabantbyer er uforliknelige i sin bredde. Man merker seg natur, store avstander, her i Groruddalen er det pipe snakes, godt å se, på Grorud er det tøft, på Furuset fult, på Lindeberg hjemmekoselig, man ser trær overalt og natur og på Lindeberg kro føler jeg meg hjemme. Stedet heter Village nå, bydelskro, vi ser inn i en del saker, makelig.
Bydel Alna, det er ikke det om å gjøre, i første omgang, denne administrative inndelingene er molefonkne, i første omgang se selv. Fra Grorud til Furuset med buss 79, en travers, ned i dumpa i Groruddalen, som er etter Alna, elva, som renner ut i Gamlebyen, ikke svær, det er ikke greia i Oslo, Akerselva og Alna, og noen bekker, flommer ikke nedover, de renner stille.
Grorud på høyde, Romsås over.
Nei, i denne nordlige del, bebyggelse, er det fint og flott og marmorert, så ser man Oslo herfra, Gjelleråsen, der man kan komme i bil, runde Oslos skilt og man ser hva dette er, livfullt.
Politisk sett er det gentrifisert, videre snilt og yndig, i denne Groruddalen som strekker seg langt, til Ulven, en topp, med utsikt, som fra Hasle kirke, man ser en del fra Sinsen og man ser Kalbakken, et sted, et senter, i grønt, gammelt, videre er det nå det gjelder, i å finne ut av denne byen, som vi vil gå nærmere inn på.
