Som journalist kommer man borti en del ting, hva skal man skrive om, hva har offentlighetens interesse, Torggata Blad jobber i denne forbindelse annerledes enn andre, vi er ikke ute etter å ta folk. Det som er greia er en type samfunnsforståelse, ikke gammeldags undersøkende journalistikk, jobbe undercover som Walraff og slikt, avsløre, dette er også old school.
Pynte på tingene, en klassisk måte er det innbydende, i journalistikk, få folk til å snakke, som en forhørsdommer, dette er det det dreier seg om, snakke folk rundt for å få dem til å åpne seg, dette er ikke riktig.
Vel, dette er ikke å skrutinisere, scrutinize, bevisstheten om hvordan samfunnet henger sammen er pressens oppgave å åpne opp for, hvordan folk snakker sammen. Jeg selv snakker på min måte, for å si et slik, har ikke noe greier på hevn, om noe, dette er feil, old school, igjen, jeg kjemper ikke, jeg forstår.
Vise folk respekt, hallo, snakke med flere om sakene, helst kvinner, der er det ikke krig. Møter du en lukket dør, fins det flere dører i verden, som du ofte ikke vet om, da må du bare sole på din egen fornuft, slappe helt og fullt av, sove.
Los bastardos, det dreier seg om å vise alle folk vennlighet, seg selv, i alle sammenhenger. Først tale med de involverte, på menneskelig måte, i respekt, respect!
Det trengs en bevisstgjøring her, da anvender jeg min egen viten og forståelse og tenkning, hva kan man gjøre i verden, med volden, i første omgang, den som fins her og der som vi veit fra det som er toppen av isfjellet, drap, det er intriger som ikke løses, baktaling, jeg er dermed meg selv.
Grynt, i det gode, man kan bare se hva som skjer, vi er i gang.
