Anders Behring Breivik

I ettertankens lys, kan man betrakte denne handlingen både politisk og personlig, det der er det som jeg nå kommer fram med, det er riktig å anlegge flere perspektiver på mannen.
Jeg kjenner ikke fyren, har ikke møtt ham, så vidt jeg vet, kjenner noen som gikk på skole med han, kjenner ingen nær person av vedkommende.
I tråd med dette har jeg heller ikke vært i rettssalen, kjenner folk som var der mye, de forskjellige reaksjonene er meg bekjent til det forferdelige, og jeg kjenner til teorier om hans politiske bakgrunn og nettverk.
Vel, det tilkommer meg på denne bakgrunn å forefinne en type barndomstraume i vedkommende terrorist, ut fra forskjellige små opplysninger i medier, her og der, og det uten å dømme disse foreldrene, man ser en fjern far og en merkelig mor, og det som da må ha hendt, basert på en psykoanalytisk innstilling fra min side, er en fraværende far og en totalomsorgsfull mor, som tillot dette velkjente sølibatsåret, der han satt inne og spilte dataspill hele tiden, er fortellingen.
Vel, altså, jeg har vist fram mine forutsetninger personlig for å si noe, jeg ser dette er greit da, og dette er nok for en type hypotesedannelse, i mitt friminutt her i byen, på en pub med matservering, ut fra de omgivelser som fins her og det dreier seg alltid om å se på alle med empati, dermed kan man hindre at slik skjer igjen.
De politiske fantastene må her bare klappe igjen kjeften, sorry, poenget er her en personlig analyse, det dreier seg om en type overgrep av non empati i barndom, en fraværende far og en for pliktoppfyllende mor, som ikke ga Anders basic trust og dermed frihet.
Dermed utviklet han en type narscissistisk personlighet, med storhetsvanvidd om å redde Europa, Norge, fra de fremmede vi ikke kan ta til oss, og dette er videre en god innføring i rasismens tilblivelse, etiologi, som det heter på medisinsk, til like en greie på at man ikke kan forstå fascismen uten å se på dette barndomstraumet, tilfeller av uten tillit.
Da må barn begynne på den trange vei å skulle vise seg tillitvekkende hos andre mennesker, i stedet for naturlig å kunne være seg selv, et svare strev med å sove om natta, et svare strev med å føler seg forstått, dermed gå til ytterligheter for å bli verdsatt, kjent, herostratisk berømt, som Behring Breivik har blitt, et pervertert forsøk på å bli verdensberømt, for å tilfredsstille behovet for å bli elsket som alle barn har.
Videre er det ikke noen innsikt å snakke om skyld hos foreldrene, for de kjenner vi ikke og det dreier seg om et samfunnssyndrom av manglende tillit, har man ikke tillit selv, er man ikke i stand til å gi andre tillit, så enkelt.
Så kan man analysere fyrens oppvekstmiljø, der han ikke møtte tillit noe sted, på Oslos vestkant, bodde i blokk som er dårlig kredd hos fiffen, Hoff Terrasse, som jeg kjenner en smule, rimelig store leiligheter veit jeg om der, men det er ikke eneboliger, som er normen blant disse våre makthavere på Oslo vest og i Bærum, for å snakke i en forbokstav, da har man et problem og oppnår ikke anerkjennelse uten at man blir meget spesiell, gjør en hederlig innsats for å bli godt likt, noe vi alle vet hvor som helst i Oslo, der man ikke møter tillit.
Opplever man ikke kjærlighet, går det dårlig, for eksempel vist ved romanen Wuthering Heights, Stormfulle Høyder, av Emily Brontë 1830, som viser a man without love, Heathcliff, som blir terrorist overfor sin familie, et sentralt verk i verdenshistorien.

Torggata Blad er et kompromissløst uavhengig blad og nettmagasin – en humoristisk, systemkritisk og informativ utgivelse som sparker til venstre og høyre, oppover og nedover og midt i balla.

Pr. 2023 er Torggata Blad et forum for en fargerik forsamling av bidragsytere med varierende interesser og orientering. Det er en rar og forhåpentligvis skjærende stemme i koret av norske magasinutgivelser.

Torggata Blad ble grunnlagt i 2007 av
Bror Wyller (forfatter og lege)

Torggata Blad er støttet av: