Å drikke mye er en kunst få behersker. Å drikke for mye er noe ingen noensinne har taklet over tid, med unntak av mytiske skikkelser som Bacchus. Inntak av beslektede hallusinogene rusmidler er også sjeldent konsumert på en fornuftig måte. Unntakene må være genier som Aldous Huxley og uber-hippies som Carlos Castaneda.
Nutidens selvbevisste og reflekterte rusbrukere er allikevel mer utbredt enn hva moralistene og kristenfolket vil tro. Rusbrukere må stilles seg spørsmålene; Hva er et fornuftig konsum av rusmidler, hvem har myndighet til å bestemme hva som er et “fornuftig” ruskonsum og hvem har den moralske makten over naturens overskudd av råvarer med rusfremmende egenskaper?
Jeg har inntatt en uendelig rekke drinker servert på barer og restauranter i Norge og utlandet. Fra utsøkte viner perfekt harmonert med middagsretter på finere restauranter til skitne 30-kroners halvlitere på hjernevaskende sportsbarer. Uavhengig av mitt liberale syn på bevissthetsutvidende molekyler og tilhørende kognitive filtre er det et uomtvistelig faktum at vi drikker, spiser og ruser oss som aldri før.
De aller fleste forstår at overspising fører til overvekt. Alkoholiserte nordmenn vet også at Finland og Russland er levende eksempler på at kulde og Vodka er en dårlig kombinasjon. Nordmenn er skviset mellom fulle finner og ravende gale e-knipsende Europeere. Samtidig er det ingen som tørr se til USA hvor dobbeltmoralen har forårsaket titusenvis av drap i nabolandet Mexico.
Vi kjenner alle pekefingermoralistene og deres forsøk på å påføre andre skam for å nyte livet og naturens magiske råvarer. Den politiske opinion manipuleres til å tro at dagens forbudslinje begrenser og reduserer forbruk av rusmidler. Norge er ved siden av “Taliban-kontrollerte områder” ledende på statlige monopol på salg av vin og sprit. Her til lands får du ikke kjøpe en flaske vin etter 15:00 på lørdager. Vi ser resultatet av slik detaljregulering en tidlig søndag morgen i landets mange byer.
Hvorfor skjer dette? En godtroende og pliktoppfyllende opinionen lar seg utnytte av styringskåte politikere under mantraet “vi må drikke mindre”. Med argumenter om at staten trenger effektive arbeidstakere og lavere sykefravær sammenligner moralisten alkohol med sabotasje. Samtidig tenker den rasjonelle markedsliberalisten at “mindre drikking fører til lavere offentlige utgifter og dermed lavere skatt”.
Når slike krefter har sammenfallende interesser er “helvete løs”. Horder av fylliker blir mer drita og heroinistene dør i hopetall fordi virkelighetsfjerne politikere prøve å score politiske poeng på andres kropp. Nei – foren eder rusbrukende mennesker!
Vi trenger et kreativt og nytenkende politisk parti for å ivareta individets rett til å spise, drikke og ruse seg til egen forlyst. Lystige og utforskende mennesker kan ikke straffes av et korrupt politisk system infiltrert av religiøse krefter med økonomiske motiv.
Rus er en del av vår kultur, ergo – rusbrukere er kulturbærende individer.
