«Hvor var du da Harald Lange knuste kneet?»

20131026_212551
Åstedet

Beinbruddet mitt for snart to uker siden må være det mest berømte av sitt slag som har inntruffet utenom fotballbaner og skiløyper. jeg fant derfor denne overskriften passende når jeg nå legger for dagen min beretning om hva som skjedde. på høy overtid vil vel noen si, da ryktene har florert og folk har reagert utfra det de har hørt.

For å begynne der det skjedde, snaue to uker tilbake i tid: I rekken av Joars utmerkede søndagsarrangementer på Cacadou, var turen denne søndag 13.oktober kommet til Dødøge( se tidl.omtaler andre steder i blekka).

Dødøge leverte et inspirert sett med nye og nyere låter, og stemningen blant klientellet var rimelig bra, tildels eksaltert. Nærmere midnattstider er de ved å runde av med «black widow» som et siste ekstranummer. Vår assosierte fotograf Karlsen får servert nok en øl ved etablissementets disk, og undertegnede tenker at jeg nok må hjelpe henne med den. jeg begynner å kle meg og ser for meg en tidlig kveld. deretter skjer ting fort, veldig fort. Dørvakten griper tak i Karlsen og forteller henne bryskt at hun ikke lenger er ønsket i lokalet. Karlsen, som nettopp har kjøpt en øl tenner på alle pluggene, og går i stridstank-modus. bord velter, glass knuses, det er sekunder fra total mayhem innen jeg får grepet inn, tatt hånd om Karlsen og få gjort både henne og dørvakten klar over at vi nå er på vei ut og hjem.

Jeg har en beroligende effekt på Karlsen, hun stoler på meg, og i det jeg åpner døra for å gå ut regner jeg med at situasjonen er avklart. Det er da dyttet kommer. Bakfra, hardt og bestemt, og jeg befinner meg plutselig i full fart ut i løs luft, med sikker kurs for et ublidt møte med fortauet utenfor. Øyenvitner har sagt at jeg foretok manøvrer i lufta, og bl a grep tak i det lange håret til en dame som sto tilfeldig utenfor, for å unngå hodeskade. dette husker jeg ikke. det jeg husker er eksplosjonen av smerte i kneet, som tok hovedtyngden av sammenstøtet og pulveriserte i samme øyeblikk.

caca_hl02
Nylig opperert…

Alle som har opplevd en grov forstuing av kneleddet kan forestille seg hva jeg prater om når jeg sier: gang den smerten med ti. det er en smerte som er større enn kroppen og som ikke har noe plass å gjøre av seg. kroppen sier følgende, utfra oppsamlede erfaringer fra steinalderen: du er nå ødelagt og ubrukelig. kryp inn i en krok og dø hvis du ikke har noen til å ta vare på deg. du vil aldri kunne løpe, klatre eller gå ordentlig igjen, sier kroppen med sine steinaldererfaringer. kirurgi er et for nytt kapittel til at det tas med i sammenhengen, men nettopp kirurgien er nå mitt eneste håp.
Mens jeg ligger på gata i forferderlige smerter skjer det ganske absurde ting rundt meg, hvorav jeg knapt klarer å registrere en brøkdel. Det jeg blir veldig smertelig klar over er imidlertid en eksaltert og overivrig OK-vekter som svært pågående prøver å etablere et eierskapsforhold til kroppen min og skaden min. Han gjør dette ved å herje med beina mine, spesielt det skadde, og kroppen min generelt, ved f.eks. å prøve å legge meg i stabilt sideleie, med vekten hvilende på det skadde beinet. Jeg er ganske forsvarsløs mot denne sinnsyke figurens påtrengende «hjelpsomhet» og skriker ut at noen må se å fjerne han vekk fra kroppen min og holde han borte. Karlsen er en av de som reagerer, og hun dytter han svært fysisk bort fra meg, hvorpå Berit tar oppstilling og passer på meg derfra. No pasaran. Deretter begynner politiet å ankomme, en bil, to, tre, til slutt fire biler så vidt jeg kan vurdere. En politimann kommer bort til meg og begynner å skulle ta avhør av meg der og da. Jeg er ikke i stand til det, noe Berit til slutt får overtalt ham til å godta. «se på han, han er grønn i trynet og kan ikke prate». Berit får buksert meg opp på benken på utsiden av cacca, og der blir jeg sittende og spy ut av meg det som er av mageinnhold.

Etterhvert blir jeg klar nok til å spørre åssen det går med Karlsen og når kommer ambulansen. Svaret er forstemmende: Politiet har pågrepet Karlsen for å ha flydd på den overivrige OK-vekteren og avbestilt to bestilte ambulanser med begrunnelsen at ingen alvorlig skade har skjedd. Til slutt blir jeg brakt til Legevakta i taxi, takk til Stein og Berit. Der blir jeg røntget og gipset og straks kjørt til Ullevål hvor jeg blir satt på vent for operasjon. Operasjonen finner sted i løpet av 4 timer på tirsdag, er svært komplisert, 6 inngangssteder, uthenting av beinvev fra hofta for å ha noe å gjenoppbygge kneet med etc. Ingen alvorlig skade, pøtt, pøtt.

caca_hl01
Blomsterhilsen fra Cacadou Gruppen!

I dagene som fulgte tok noen til orde for boikott av cacadou i solidaritet med min person. jeg er takknemlig for initiativet, da det understreket alvoret, som lett kunne bagatelliseres og forglemmes uten hissige reaksjoner. jeg er også takknemlig for at oppfordringen etterhvert ble fjernet, da det er litt på siden av poenget her. hele ledelsen i firmaet troppet opp på ortopedisk sengepost noen dager etter med blomster og beklagelser, noe jeg satte veldig pris på. hyggen ble imidlertid ikke udelt, da de også benyttet anledningen til å forklare hendelsen som et uhell, og dermed forsøkte å dekke over det åpenbare: ansatte i firmaet på jobb på cacadou forårsaket dette, muligens ikke med intensjon om å skade, men likefullt med overlegg. Sånt går ikke an å forsvare eller bortforklare, og den ansvarlige part er til sist Cacadou.

Det er så enkelt som at man rett og slett ikke dytter fulle folk ut i gata uten å regne med fare for seriøse, i verste fall fatale, personskader. det kan ikke forsvares og det skal ikke forekomme. uansett. det burde ikke være vanskelig å forstå. som sagt tar jeg ikke til orde for en boikott av Cacadou, men det er på sin plass å si fra at man går dit på eget ansvar, og at man selv må passe på å ikke drikke for meget, og om man ikke greier det står man i fare for å bli hardt skadet av inkompetent og uprofesjonelt personell som ikke er skikket til jobben de er satt til å gjøre. Vitner jeg har snakket med forteller ting som antyder at dørvakten den aktuelle kvelden opplevde akutt selvinnsikt rundt dette i minuttene etter det inntrufne.

Det er ikke det minste rart at voldsomme følelser settes i spill i etterkant av en slik hendelse. En sak er at jeg tydeligvis er en person som nyter en viss anseelse i forskjellige kretser, og at dette til noe grad er sammenfallende og overlappende med mengden av folk som har et følelsesmessig forhold til Cacadou. Du verden for noen opplevelser vi har hatt her de siste parogtjue åra. Vi vil jo ha dette stedet, der det ligger. beliggenheten er en vesentlig faktor i dette, en annen er klientellet. du vil stort sett alltid kunne treffe interessante karakterer på dette stedet, og en uskyldig ettermiddagspils på cacca kan plutselig utarte til noe bortimot et historisk høydepunkt i pub-festlighetenes kulturhistorie. til og med på en tirsdag, eller kanskje særlig da. Det er derfor vi elsker cacca, og kommer tilbake dit tross alt, år etter år.

Opptrening på Fram, Rykkin.
Opptrening på Fram, Rykkin.

På den andre siden har cacca slitt med å knytte til seg kompetent personell med kjennskap til klientellet. Til tider har det fungert veldig bra, men de kompetente folka vi gjerne vil ha til å betjene oss har det med å organisere seg og stille krav i forhandlinger om lønn og ansettelsesvilkår, noe som av en eller annen grunn har det med å falle dårlig ut med ledelsen i firmaet. Det kan da oppstå varige bemanningskriser, har også gjort det flere ganger, den nåværende situasjonen er eksempel på det. Firmaet faller da tilbake på å hente inn folk fra sin nærmeste krets, folk som ikke helt klarer å takle klientellet. Sett av utenforstående kan jo klientellet på cacca til tider framstå som slitsomt å ha med å gjøre, spesielt i jobbsammenheng. Opp gjennom årene har jo cacca hatt et interessant og utfordrende klientell som på sitt verste kan framstå som uoppdragne drittunger, for ikke å si ubehøvla barbarer eller rett ut primater i fri utfoldelse. Man skal ha gode porsjoner av både kunnskaper og tålmodighet, samt evne til å sette seg i respekt, for å kunne takle dette over tid i jobbsammenheng.

Dersom cacadou skal ha en framtid, og det ønsker vi jo, må både firmaet og klientellet ta ansvar. Firmaet må ta ansvar for å ha ryddige ansettelsesforhold og arbeidsrutiner, klientellet må være på vakt mot å la ting flyte ut seg i mellom. Alle må prøve å være litt hyggeligere mot hverandre! Syns nå jeg, skikkelig hippie, men sånn er det.

SISTE: Ledelsen på Cacadou har nå gått inn i samtaler med meg i den hensikt å etablere et forlik. De har vært svært imøtekommende, og vi er så langt enige om at vi ønsker et forlik de og jeg kan være fornøyde med, slik at vi kan gå videre og legge dette bak oss. Meget bra!

Det som nå gjenstår er å komme fram til en adekvat sum som kan dekke mine kostnader i forbindelse med hendelsen, iberegnet rehabilitering og opptrening, samt en slags symbolsk oppreisning.
Det som nå er tidkrevende i prosessen er at jeg må gjøre litt hjemmelekse iht til å innhente tall, info og oppgaver fra forsikringsselskap, helfo, etc. samt rådføre meg med de faglige ressurser som er meg tilgjengelig.

Akkurat hva vi snakker om av konkrete summer vil forbli konfidensielt mellom meg og styret, men forliket vil bli bekjentgjort, forhåpentlig i veldig nær framtid.

caca_hl04

  1. P.S: Å DELE UT EN «CROSS-CHECKING» I RYGGEN I EI TRAPP, SOM MOTTAKEREN IKKE SER KOMME, ER KVALIFISERER TIL EN SKIKKELIG STRAFF…..!!!!! HVA VIL DET NORSKE SAMFUNNET FORETA SEG?????

    TIL KARLSEN: DU ER ET VANDRENDE GULT KORT!!!!! KLEMMER

  2. no chance inn hell at de innavla lavpanna ekkle eierne av cacca har hjerne kraft nok til å iverksette forandringer,,,heller at de ønsker det….dette kommer til å skje igjen,,hilsen et tidligere offer.

  3. Jobbet på Caca fra -99-2004, og vi brukte ikke dørvakter. Det var oss som til daglig hadde kontakt med, og kjente gjestene som tok oss av eventuelle situasjoner. Regelen var heller 10 min med diskusjon som ble avsluttet med rimelig grad av fred, enn flere timer med kaos og politi. Det gjorde at vi som regel(unntatt ved ransforsøk i og utenfor lokalet) kunne klare oss uten politi. Eller store vakter som gjorde situasjonen verre.Beste plassen jeg har jobbet, vet ikke hvordan det er i dag med eiere og slikt, men da var det gull å være der:) Kjipt med kneet ditt hr Lange, håper det blir helt bra.

  4. Dette var ca 100 ganger verre enn jeg hadde forestilt meg utfra ryktene. Og 1000 ganger verre enn det verste jeg har opplevd av uprovosert vold fra dørvakter og hjernedød snut.

    La oss håpe det kan komme noe godt ut av dette, fx en ledelse som ikke sparker personalet i ryggen slik at disse sparker gjestene i ryggen, ut døra og ned trappa midt om natta i fylla.

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Torggata Blad er et kompromissløst uavhengig blad og nettmagasin – en humoristisk, systemkritisk og informativ utgivelse som sparker til venstre og høyre, oppover og nedover og midt i balla.

Pr. 2023 er Torggata Blad et forum for en fargerik forsamling av bidragsytere med varierende interesser og orientering. Det er en rar og forhåpentligvis skjærende stemme i koret av norske magasinutgivelser.

Torggata Blad ble grunnlagt i 2007 av
Bror Wyller (forfatter og lege)

Torggata Blad er støttet av: