Dromedar, for anledningen forsterket med Helge Bjørkø, gjorde en sterk, vakker og verdig hyllest til den store mester kjARTan på finisagen til Samtidsmuseets Slettemark-utstilling.
Flere sider og aspekter av Slettemarks filosofi, poesi og visuelle profiler var adaptert og integrert inn i forestillingen på en fortreffelig måte. til de grader at forestillingen ville kunne fungere som en kortfattet innføring i mesterens livsverk for et nytt publikum.
Det å ta kunsten ut i overskridelser slik Slettemark gjorde det er en vrien balansegang, noe han selv illustrerte med sin performance «kunsten å falle».
Dromedar er de rette til å gjøre dette. De er allerede drevne beherskere av dette terrenget, og Annettes formidable formidlingsstyrke hever dette opp til et insisterende samtidsaktuelt nivå. Helt fra oppstarten i 2011 har Dromedar hatt en visuell profil som uttrykker et mer enn tydelig slektskap med det kjART anske. Det gjør det ikke mindre riktig at Slettemarks gamle venn Bjørkø forsterker Dromedars besetning ved denne anledningen.
Avslutningsvis ble alle invitert til å motta kunstens velsignelse, og til tonene av Dromedar på sitt mest sakrale paraderte elever ved Prosjektskolen en variert kolleksjon av trash-art-kreasjoner, i mesterens ånd. Det var på en måte den naturligste ting av verden at det var disse som utførte den avsluttende seremoni på Slettemark-utstillingens siste dag. Riktig vakkert var det.
fotografi og video: åse Karlsen/svimlefiml
