Om det ille, om det som er bad. Starbucks, 43 kroner for caffe latte, mot normalt ti kroner mindre, nei, det er kjipt. Et tegn. Bad. Ille, men Starbucks er kvalitet, så det er konseptet her. Bra. Look closer, sa Wittgenstein, det er sant, ved første øyekast er Starbucks gentrifisert kaffebar, men så går man inn der, og det er bra.
Min pc kommer ikke inn på nett her, inkompatibel, det har skjedd meg før, uff, men det er ikke viktig. Inkompatibel med Starbucks. Det fins andre nettverk. Hvorfor inkompatibel? Nei, det er noe her å kontemplere, det som er bad, der jeg ikke er innafor, mine ikke-innafor-nettverk, too bad.
Torggata, ja, det fins flere ikke-innafor nettverk i verden, som Nord-Korea, jøss!
Hipster, står det på t-skjorta til en fyr her, jeg humrer, deilig! En slik vil jeg også ha!
Det fins ikke ondskap, i og for seg, det fins bare mennesker. Nord-Korea vet jeg noe om, at det er en type idealstat, på kristen grunn, det er bornert å hate noe som helst.
Poenget er det inkommensurable, det inkompatible, med vår kultur.
Ja, da kan man prate, Torggata Bad, er altså bad på engelsk, konsentrert smerte overfor det vi ikke forstår. Det onde er det usagte, sa en psykiater en gang, finsk, Claes Anderson, fint, det å kunne gå i seg selv, treige folk!
Her på Starbucks er det en kultur jeg ikke kjenner, på livet, hvem eier denne kjeden, dette konsernet, dette er en stor kjede, trolig over hele verden, og den er blitt til fra noe, ikke fra ingenting.
Bad! At jeg ikke kjenner disse folka! Kjennskap gir vennskap!
Hva skal man ellers bli kjent med, Torggata Blad er en inkluderende avis, og det er avventende nå.
Hva er det verdt å bli kjent med? I lokalmiljøet her for blekka er det en rekke etablissementer, du store verden!
En gate er et ocean, et bramaputra, et overflødighetshorn! Min gate! Min forkjærlighet til denne gata har to sider, et romantisk belevent, et mer overfladisk, dette er flott!
I Torggata Blad tidlig, evt første nummer ja, satte vi opp «Torggata, gata som ikke har alt!» Altså at her kan vi lære! Gå inn i alle butikker og puber og kafeer og restauranter, til læring! Her er verden!
Kina, for eksempel, ikke Russland, det fins ikke russiske restauranter i Oslo, grunnet den kalde krigen, slikt er på tide, polsk pub og Café Praha og greier, det trengs!
Vel, en tid for kontemplering, det man ikke vet har man ikke vondt av, sies det i Norge, mest på fleip, det er vel grunnlag for norsk quiz kultur, i Polen er det ikke quiz. Warum?
Musculus Sartorius, Skreddermuskelen, i låret, dette er internasjonalt, anatomer vet dette, kunstnere, ta en på låret.
Skreddersydd muskel, kan noen si, at evolusjonen alltid har mening.
Jeg kjenner kroppen, for jeg er utdannet lege.
Hva kjenner jeg ellers til. En rekke ting. Går man gjennom Torggata, er det flere butikker, sjapper, så som Nails Art, der har jeg ikke vært inne, et tegn, i tiden, dette er for damer, fikse negla sine, ok.
Bad. Dette er i utgangspunktet bad, for meg som nøysom person, heller ikke metroseksuell, for å si det mildt, body art, jeg kan tenke meg en tatovering.
Starbucks, Star Bucks, Starbuck er navnet på førstestyrmann på skuta Peqoud i romanen Moby Dick, ok, kjeda er fra Seattle 1971.
Moby Dick kjenner jeg til, men jeg har ikke lest hele. Det skar seg. Forteller Ishmael, jo, jeg leste vel borti 100 sider.
Bartleby, en novelle av samma Melville, den napper, om en som bare blir borte, slutter å eksistere. Mr. Bartleby.
Annamme denne virkeligheten, Seattle experience, yeah! Der grønsj kommer fra, Nirvana og slikt. Og ikke kan man være foruten denne viten. Seattle slo jeg opp nå, på en kompatibel kafé, Café Sara i enden av Torggata, her funker systemet!
Sara! The Sara experience! Yeah yeah yeah! Kommer til hektene ut fra Viten!
Tro og viten ja, fordommer, mot Starbucks, ja, legio, og Seattle er et studium verdt nå da!!!
Her kommer Bill Gates fra, her vokste Jimi Hendrix opp! Yo! Og Amazon books er her og Boeing flyfabrikk var her, sterkt! «Flere av de største bedriftene i USA har hovedkvarter i Seattle»!
Bom!
Da blir dette ikke bad i det hele tatt, men opplysende!
