Den katastrofale brannen på nattklubben Colective fredag kveld fikk umiddelbart konsekvenser utover antallet drepte og skadde. Den tillyste verdensturneen til bandet Goodbye to Gravity er naturligvis kansellert, det ble også de fleste tillyste halloweenfestene på lørdagen. Pontas ordre om 3 dagers landesorg ble respektert og overholdt av et bortimot samlet folk. Også søndagen var det kanselleringer, bl.a. Dromedars tillyste konsert på klubben Swap. Alt dette kan lett ses som naturlige konsekvenser etter en forferdelig tragedie som Colectivebrannen. Det har som vi nå vet ikke stoppet der. Katastrofebrannen har vist seg å være gnisten som har antent den revolusjonære krutt-tønna det rumenske samfunnet har gjæret på det siste tiåret. Landesorgen var knapt nok over før den unge generasjonen tok til gatene og forlangte regjeringens avgang. Den kom fort, allerede på onsdag 4.11. erklærte statsminister Ponta sin avgang. Derfra har situasjonen eskalert ytterligere. De unge er ikke fornøyd med kun en utskiftning av regjeringen, de forlanger suspendering av parlamentet og nyvalg. De vil ha forandringer, gjennomgripende og grunnleggende forandringer. Det er en revolusjon i emning i Romania, den har tatt form i Bucuresti, og den tar nå også form over store deler av landet, først og fremst i de større byene.
Det finnes ingen enkel, universell oppskrift på hvordan man håndterer en katastrofal og traumatisk hendelse som Colective-brannen. Denne forferdelige hendelsen har sendt bølge på bølge av sjokk gjennom alle lag av befolkningen, tragedien i seg selv, omstendighetene rundt det og hvordan framtredende profiler og institusjoner i rumensk samfunnsliv har håndtert situasjonen. Statsminister Ponta brøt av sitt Mexico-opphold og erklærte tre dagers landesorg på veien hjem før han i likhet med president Iohannis avla åstedet et besøk og ba en bønn for ofrene. Dette var ikke nok for den unge delen av befolkningen, for dem er Ponta langt på vei ansvarlig for situasjonen i klubbscenen gjennom sin korrupte samrøre med lyssky investorer og underleverandører. I deres øyne har Ponta i praksis legitimert den lovløse cowboy-økonomien som i årevis har cashet inn på å henvise musikkscenene til farlige arenaer uten hensyn til helse og sikkerhet. Ponta har i dag 4.11 varslet sin avgang etter massive demonstrasjoner på universitetsplassen fra i går ettermiddag og hele natta gjennom. «håper dere blir fornøyd nå,» er hans avgangserklæring.
Svaret kom i Bucurestis gater noen timer senere, da tre ganger så mange som kvelden før inntok plassen foran palasset. De var ikke fornøyde, de krever at hele nomenklaturen nå må pakke seg ut av de offentlige maktposisjonene.
President Iohannis må nå søke et nytt kabinett, noe han sikkert har en plan for, men folk som nå har tatt til gatene er ikke fornøyde med det. De er drittlei hele nomenklaturen som har holdt på sitt eierskap til ledelse av rumensk politikk, økonomi og samfunnsliv de siste 25 årene, og Iohannis skal ikke føle seg for trygg i posisjonen sin,selv om han ble valgt inn som motkandidaten til den forhatte Ponta. Iohannis blir også med rette ansett som en del av denne klassen av profesjonelle politikere som arbeider for interessene til de som investerer størst. De som nå går i gatene i protest anser at denne lille klikken av profesjonelle har solgt ut landet til fjerne investorer og gjort rumenerne hjemløse i eget land. Det er et veldig og oppsamlet sinne som nå tar utløp i fredelige og verdige, men også bestemte, former i sentrumsgatene. Nok er nok, kjeltringveldet må bort, lov og orden må på plass i rettvise former. Systemet må bli forutsigbart og rumenerne må igjen få eierskap til grunnen de går på og luften de puster i. Det er intet mindre enn en revolusjon som nå tar form i gatene, ikke bare i Bucuresti. Daglige demonstrasjoner er nå et faktum i flere av landets større byer.
Dette handler selvsagt om noe mye større enn en enkel katastrofal tragedie, de unge som nå går i gatene kjemper for sin framtid i et fritt og rettferdig Romania, og de har reelle fiender. Nomenklaturens korrupte samrøre med kriminelle investorer og deres korrumpering av fagbevegelse og sivile organer har gjort Romania til et usikkert og farlig land å bo i, et land hvor man blir gammel før tiden hvis man lever så lenge. Godt utdannede rumenere jobber for latterlige lønninger som knapt holder til det nødvendigste av mat og vedlikehold og de forventes å være på pletten og jobbe overtid hver dag. 12-timersdagen er faktisk en realitet her nede. Folk jobber ræva av seg og sliter med å holde hjem og bil ved like, mens de ser den nye overklassen blinge seg gjennom elendigheten med arroganse og smakløshet. Colectivkatastrofen har fått rumenerne til å sammenligne innsatser gjort av myndighetene på forskjellige felt, som skoler, sykehus, veier og kirker.
De rumenske myndighetene er noen råtasser på kirke. Det bygges nye kirker i et forrykende tempo, med den megalomane Frelseskirken bak det gamle palasset på topp, og det restaureres gamle i like stort monn. På sykehus og spesialberedskap innen helse står de langt svakere, her er de pingler. Det handler jo om prioriteringer, men Colectivekatastrofen viste at Bucuresti, en by med to millioner innbyggere, ikke har kapasitet til å ta unna et slikt omfang av brann- og røykskadde. Da hjelper det lite med kirker, særskilt merkbart siden kirken først nektet å gå i forbønn for ofrene, men sjarmerende nok var mer opptatt av å prate om det skadelige ved den «satanistiske» rock-kulten, og at helvetes flammer er passende for de som tilber satan på denne måten. For ordens skyld: Goodbye to Gravity var et main-stream popmetal band inspirert av den glatteste amerikanske nu-metalen. De var utdannede, profesjonelle folk, flere av dem familieforsørgere, og de assosieres mer med tv-showet Idol enn med noe som kan kalles vill opprørsrock. Den unge generasjonen har reagert med unison avsky mot kirkens opptreden i saken og kommentarer som «englene dør på hospitalet, djevlene danser i kirken» har vært mye hørt og spredt.
Foreløpig er nomenklaturen,og de interessene de representerer, på defensiven. Forsøkene på å motarbeide veksten av revolusjonær rørelse i gatene tar form av innleide provokatører som får betalt for å skape uro og spre forvirrende beskjeder. Ganske tafatt og lavt, og lett for de protesterende å gjennomskue og identifisere.
Gitt landets historie av politiske omveltninger er det ikke gitt at utfallet her lander på en lykkelig slutt, men folket som går i gatene er dedikerte og informerte, og det virker sett utenfra som de er forberedt på det meste. De nærmeste dagene vil vise hvilken retning den videre utviklingen tar. Investorene som hittil har kunnet skumme fløten av det rumenske arbeids- og næringslivet vil neppe gi fra seg «sine» melkekyr frivillig.
Pontas avgang har vært et krav fra flere hold, bl a fra president Iohannis, over lengre tid: https://www.reuters.com/article/2015/06/09/us-romania-pm-idUSKBN0OP0QD20150609#DetWHTZbqtotpuDd.97
denne artikkelen vil bli ytterligere oppdatert med tilleggsoppysninger av interesse
