Hauskvartalet FTW

HAUS JA
Hauskvartalet er i denne sammenhengen å forstå som reguleringsområdet, omfattet av den gjeldende Reguleringsplanen av 2008. Etableringen av de aktive tiltakene Hausmania og Vestbredden i dette området i 1999/2000 igangsatte en prosess som ledet fram til kommunens overtakelse av eiendommene og utformingen av reguleringsplanen. Etableringen førte sammen to innbyggerinitiativer som hver seg målførte kampsaker med lang farts- og brytningstid i Oslo. Hausmania videreførte et kunstnerkrav om lokaler for kunstnerdrevne, lavkostnads atelier- og studiofellesskap, Vestbredden ble etablert av Boligaksjonen som et ledd i kampen for boligsosiale alternativer til det uregulerte leiemarkedet. På slutten av 90-tallet sluttet et bredt nettverk av forbund og organisasjoner opp om Boligaksjonens plan for utvikling av boligsosiale alternativer i samarbeid med kommunen. Kampanjen førte fram, og et flertall i bystyret påla i 2000 et motvillig H/Frp-byråd å gå inn i forhandlinger med Vestbredden og Hausmania om et samarbeid, og parallelt med Statsbygg om en mulig overtakelse av eiendommen.

 

De første 10 årene var prosjektet i Hauskvartalet på offensiven, og utviklingen i saken gikk, med noen skjær i sjøen, hovedsaklig i den retning innbyggerinitiativene ønsket. Her skulle utvikles boligsosiale og byøkologiske forsøksprosjekt i den helhetlige sammenhengen av et kvartal dedikert til kultur og utvikling. Hausmania og Vestbredden samlet det nettverket de hadde til en dugnad for å lage en samlende plan for kvartalet i 2004-2005. Arbeidet, under faglig ledelse av Frederica Miller fra Gaia Arkitekter, førte fram til den reguleringsplanen som ble vedtatt av et samlet bystyre i 2008. For pådriverne føltes dette som en fullstendig seier, og forhåpningene til hva som kunne utrettes i kvartalet var skyhøye. Det burde kanskje der og da blitt stusset mer over at hovedmotstanderne i H og Frp, som tidligere ikke hadde vært villig til å sette av så mye som en kvadratmeter til boligsosial utvikling, stemte for planen. Det burde kanskje fortalt oss noe annet enn vi da valgte å tro: At til og med H og Frp hadde innsett at vår ide var bedre og at de hadde kommet rundt til et riktig standpunkt. Det var positivt veldig feil.

 

Allerede på tampen av 2009 ble det klart at byrådet under H og Frp fulgte en annen agenda i saken som overhode ikke tok høyde for å komme initiativgruppene i møte på noen måte. Mens Vestbredden sto oppe i forhandlinger med EBY om en avtale med kommunen om bruken av Hausmannsgate 40 kom det fram at fagbyråd Folke Fredriksen hadde instruert EBY om å forberede salg av mesteparten av kvartalet, inkludert H40. Forhandlingene, som Vestbreddens representanter trodde var i ferd med å konkludere med en ønsket avtale, var kun et skuespill for å påtvinge Vestbredden strukturelle løsninger de var skeptiske til, som f eks det famøse sprinkleranlegget. EBY forlangte at sprinkling skulle installeres i den gamle kalkmørtlede bygningen. Beboerne protesterte, men fikk en klar forståelse av at det var en forutsetning at de gikk med på dette om kontraktsforhandlingene skulle framholdes. Riset bak speilet ble tydeliggjort fra EBY’s side, og det daværende beboerstyret valgte å bøye seg. Deretter kom nedturene og tilbakeslagene i rask og hard rekkefølge, toppet av den svært kostbare utkastelsen av kollektivet Skarpekanter og den påfølgende gjenmuringen av hjørnegården H42. Kommunen tilkjennega med dette sine reelle ambisjoner for prosjektet, og H42 har siden stått som en prematur gravstein over kvartalsprosjektet, i alle fall den boligsosiale delen av det. Uansett er det svært vanskelig å argumentere overbevisende for at vi driver et troverdig utviklingsprosjekt i samarbeid med kommunen, når kommunens tyngste og mest kostbare strukturelle bidrag vitner om noe helt annet.

 

foto: Anka Nordenborg
foto: Anka Nordenborg

 

Kvartalsprosjektets eneste håp om en rehabilitering lå i å agitere for å få H og Frp ut av byrådskontorene og få inn en politisk ledelse som var mer positivt innstilt til prosjektet. Dette lyktes så vidt ikke i 2011, men i 2015 vippet nåla «riktig» vei og åpnet for den rød-grønne overtakelsen av byrådskontorene. I Hauskvartalet forventet man nå at byrådet ville stoppe salgsprosessen, suspendere alle vedtak i den forbindelse og innlede granskning av sine forgjengeres disposisjoner, og samtaler med organisasjonene i kvartalet om en ny samarbeids- og framdriftsplan. Skuffelsen var uten bunn og grenser når det nye byrådet signaliserte at de ville gjennomføre forgjengernes lenge forberedte politiske drap, stikk i strid med de løfter som hadde blitt gitt før valget. MDG har fått masse pepper for sin håndtering av saken, og det er vel fortjent. Denne saken vil henge som en møllestein på det rødgrønne byrådet, og om MDG har fått som fortjent så har AP og SV sluppet billigere unna, altfor billig. SV sto i sin tid politisk fadder for prosjektet, i selskap med V og KrF, og AP har vært et viktig støtteparti for prosjektet helt siden 2000. Disse partienes svik er ennå ikke behørig adressert og påtalt i offentligheten, men dette vil tre tydeligere fram etterhvert som historien blir allment kjent.

 

Hausmania og Vestbredden er to forskjellige tiltak med forskjellige grunnlag og ambisjoner som har vært fysiske naboer i 16 år. Det har ikke alltid vært problemfritt, men det er heller ikke å forvente. De to tiltakene har klart å forenes i den felles målsettingen om å utvikle kvartalet i samarbeid med kommunen og i tråd med reguleringsplan og grunnleggende intensjoner. Det er også en betydelig sosial overlapping mellom tiltakene, og naboskapet må i all hovedsak anses som godt, tross en del uenigheter som har fått utspille seg i de senere åra. Hausmanias valg av strategi ift salgssaken falt tung å svelge for Vestbredden. Vestbredden er grunnleggende sett et Boligaksjonstiltak, og er i så måte forpliktet til å stå opp for sin kampsak nr 1: Å presse kommunen til å ta ansvar for utviklingen av utvidete boligsosiale tiltak. Sett fra Vestbredden var Hausmanias samarbeid med ABN en de facto aksept av kommunens ansvarsfraskrivelse for den boligsosiale delen av prosjektet og en undergraving av deres politiske mål og mening, og dermed hele prosjektets ditto.
Sett fra Hausmanias noe mer pragmatiske vinkel var samarbeidet med ABN et forsøk på å redde prosjektet fra oppstykking og få gjennomført så mye som mulig av de opprinnelige intensjonene og beholde en viss grad av kontroll over prosjektet innenfor kvartalskollegiene. Det førte uansett ikke fram, angivelig fordi Hausmania og ABN i sitt bud tok forbehold om Vestbredden, og forutsatte at kommunen kom til en ordning med bokollektivet. Det er imidlertid langt i fra gitt at budet ville vunnet fram om forbeholdet hadde vært unnlatt.
urb_hausfasade

Nå står kvartalsprosjektet, som det har vært knyttet så store forventninger til i initiativenes sosiale nedslagsfelt og omland, i dyp krise. Byrådet og Urbanium kan forsikre at brukermedvirkningen skal ivaretas og reguleringsplanens intensjoner oppfylles. Hvordan det skal kunne skje er en gåte, når Urbanium helt åpent tilkjennegir at de ingen hensyn vil ta og at det eksisterende boligsosiale tiltaket skal nedlegges med tvang for å gi rom for innskuddsboliger, og svarene fra rådhuset og Espen Pay er på ingen måte betryggende.
I begynnelsen av mai etablerte venner av Vestbredden en husvognleir, Hausmannsplatz, i Brenneriveien 1, som en protest mot salget og planene om å avvikle Vestbredden. Dette er en myk protestform med stor sårbarhet, og hensikten er å få kommunen og urbanium i tale om hvordan det boligsosiale programmet skal utvikles i tråd med planen. Svaret kom denne uken fra EBY, kommunens fagetat som de siste 8 årene har vært de facto eneveldige herskere i området. EBY har bedt om tvangsmessig forføyning og fått medhold for dette, med 14 dagers frist til å søke muntlige forhandlinger.

 

Tiltakene i kvartalet var i gang med å utforme sitt saksframlegg når Hausmannsplatz fredag ettermiddag fikk nok en rettslig forføyning hvor de under trussel om politimakt ble bedt om å forlate plassen samme kveld. Dette er en aggressiv opptrapping av konfrontasjonslinjen og EBY signaliserer med tydelighet at de vil bruke voldsapparatet for å nå sine mål. De har da også tidligere demonstrert at dette ikke er fremmed for dem, jfr. Utkastelsen og forseglingen av H42.

 

Det er utvilsomt til stor irritasjon for byens makthavere at den aktive kjernen i Hauskvartalet ikke bare gir opp og legger ned, men de burde kanskje spørre seg hva det ville innebære av konsekvenser. Kulturlivet i Oslo, som de fleste andre steder i landet, drives fram av frivillighet og entusiasme, uten dette elementet hadde det stått stusselig til med kulturlivet her på berget. Kommunens tyning av det i utgangspunktet anerkjente prosjektet i Hauskvartalet sender et svært kraftig signal til denne viktige kultur-økonomiske basen om at mangeårige bestrebelser og mønstring av frivillighet og entusiasme kan ende i et svik av dette omfanget, tross at kommunen nominelt er en fødselshjelper og en samarbeidspartner. Det virker mildt sagt ikke motiverende for folk som oftest opplever å jobbe i motbakke, og spørsmålet trenger seg på:Hva slags Oslo får vi om de frivillige kulturentusiastene bare gir opp og legger ned? Implikasjonene burde uroe noen og enhver som ser at kulturen ikke skapes og utvikles gjennom politiske vedtak og økonomiske avtaler. Det er faktisk på høy tid at byens makthavere og myndigheter tar inn over seg dette og ser hva som står på spill her.

 

Heltene i denne historien er de som holder fast ved de grunnleggende intensjonene i kvartalet og står opp for reguleringsplanen av 2008, som da ble antatt av et samlet bystyre. Det er bystyret som har snudd og gått mot seg selv i denne saken, 8 år tok det. De aktive interessentene i Hauskvartalet, inkl Vestbredden og Hausmania, står fast ved både plan og intensjon, helt innenfor det folkelige mandatet kvartalsinitiativet utgår fra.

 

Torggata Blad er et kompromissløst uavhengig blad og nettmagasin – en humoristisk, systemkritisk og informativ utgivelse som sparker til venstre og høyre, oppover og nedover og midt i balla.

Pr. 2023 er Torggata Blad et forum for en fargerik forsamling av bidragsytere med varierende interesser og orientering. Det er en rar og forhåpentligvis skjærende stemme i koret av norske magasinutgivelser.

Torggata Blad ble grunnlagt i 2007 av
Bror Wyller (forfatter og lege)

Torggata Blad er støttet av: