På ordre fra Namsfogden avsluttet politiet i går protestleiren «Hausmannsplatz» i Brenneriveien 1 og okkupasjonsinnstallasjonen i Hausmannsgate 42. Store politistyrker var i beredskap og utstyrt for alle eventualiteter. Politiet tok i løpet av få minutter kontroll over hele kvartalet.
Ledelsen ved Hausmania er forarget på politiet for å ha brukt kulturhusets tak som oppmarsjområde. Flere medlemmer av Hausmania-samvirket, deriblant et styremedlem, ble pågrepet på kulturhusets område og bortvist fra området. Hausmania ser alvorlig på dette, de pågrepne befant seg helt legitimt på kulturhusets område og deres hensikt var å observere og dokumentere politiaksjonen.
Et titalls av aksjonistene bak protestleiren og okkupasjonsinstallasjonen ble pågrepet, bøtelagt og bortvist. Aksjonistene gjorde kun passiv motstand, i tråd med deres egen overenskomst.
En påstått «molotovcocktail» funnet på området var en tom spritflaske med noe søppel stappa ned i tuten.
Det var ingen uforberedt gruppe som ble tatt på senga, dette dreier seg om en liten gruppe folk som i opptil to måneder har gjort Hauskvartalets sak til sin egen på heltid. Aksjonistene var informert om at politiaksjonen ville finne sted i morgentimene, via uoffisielle kanaler som de valgte å feste lit til.
Protestleiren «Hausmannsplatz» har bidratt til å dra ut saken og styrke Kvartalets posisjon siden den ble opprettet 7. mai, og har også vært en berikelse for kulturkvartalet i disse to månedene. Spesielt minneverdig var deres samarbeid med Hausmania og Barrikaden på Musikkens dag, som ble en stor og eventyrlig festivalopplevelse. Leiren ble opprettet som en aksjon i solidaritet med boligtiltaket Vestbredden, som er direkte truet av nedleggelse som en konsekvens av salget. Aksjonistene har i disse to månedene fylt et tomrom og for en periode gjenskapt tanken om et helhetlig kulturkvartal slik de deltagende i arbeidet med å utarbeide planen for kvartalet så for seg. Det har vært styrkende for moralen i hele kvartalet, og særlig for Vestbredden, hvor beboerne hver morgen kunne våkne opp i et vennligsinnet nabolag, kanskje for siste gang i Hauskvartalet.
Installasjonen Hausmannsgate 42 oppsto som en naturlig utvidelse av aksjonen «siden vi først er her». Det begynte med at Vestbredden så en anledning til å fuktsikre vestre del av kjeller og grunnmur og startet med å grave ut noen kubikkmeter med stein og leire og blanda masse. For å samle massene på ett sted ble de deponert i en konstruksjon av paller som siden ble fundament for den festningslignende fronten for installasjonen, ut mot Brenneriveien 1 og «Hausmannsplatz». Installasjonen sto ferdig og ble innviet med poseringer og fotoskudd 24. juni, for å bli offentliggjort med pressemelding dagen etter.
Noen titalls besøkende har besøkt installasjonen, de siste som fikk se den var de frammøtte pressefolka som ble klarert inn til en siste visning i politiets regi. Politiets guider synes å ha vært mest opptatt av å framheve enkelte detaljer i den mangfoldige installasjonen som de mener er lagt inn med tanke på å skade dem. Politiets videre håndtering av installasjonen tok ikke høyde for å ivareta essensielle elementer og materialer, men sikret forutsigbart nok ødeleggelse og kassering av hver eneste detalj. Etter lukkingen i går er alt som er igjen den dokumentasjonen som foreligger på bilde og video, blant annet fra den omtalte politivisningen kl 7 onsdag morgen. Det er på en måte det man kan forvente når man setter politiet til å håndtere slike ting som de strengt tatt ikke er utdannet for.
Kommunen er vel rette adresse for kritikk her, som ikke har sørget for å kvalitetssikre aksjonen med faglig kompetent bistand. En vurdering fra mer enn to kuratorer og bistand fra en konservator og et team av praktikanter hadde vært på sin plass her. Installasjonen i Hausmannsgate 42 var stor og talende samtidskunst med slående fasade og innhold av høy aktualitet . For å oppleve det måtte man ha besøkt det, og det er kunstinteresserte i oslo og verden forøvrig nå fratatt, uten å vite hva de har gått glipp av. Undertegnede er en av de få som rakk å besøke installasjonen i full form før den ble lukket. Jeg vil komme tilbake til en nærmere beskrivelse av opplevelsen i en senere posting. jeg mener installasjonen har blitt vurdert veldig mangelfullt og lite forståelsesfullt, det er som det eksisterer en massiv offentlig motvilje mot å tolke slike ytringer i sin innlysende kontekst. En kontekst som forøvrig var overtydliggjort i dette tilfellet. Overtydelighet er forøvrig det eneste jeg har kritisert aksjonistene for under utformingen, men gitt verkets ublide skjebne og den rådende motviljen mot å forstå trekker jeg denne kritikken tilbake. Det er kanskje overtydelighet som trengs.
Bokollektivet i Hausmannsgate 40, vestbredden, går nå svært usikre tider i møte, uten det beroligende nærværet av de vennlige naboene i Brenneriveien 1, som nå er erstattet med en vekterbu. Kollektivet forbereder sin 17. årsfestival i begynnelsen av september, men vet ikke med sikkerhet om den årvisse festivalen med deltakere fra alle verdens hjørner kan avholdes på deres vante hjemmebane. Den nye eierens talsmann, Espen A Pay, har varslet at han vil brukermedvirke de nåværende beboerne ut av gården og avslutte boligtiltaket. Dette berører helheten i Kvartalsprosjektet, da Vestbredden er det eneste gjenværende boligsosiale tiltaket i Kvartalet, for ikke å nevne at Vestbredden er den grunnleggende og eldste aktive enhet i Kvartalet, bærer av de grunnleggende intensjonene og utviklet i tråd med disse. Vestbreddens krav ovenfor kommunen er klart: De vil anerkjennes som et boligsosialt tiltak, og ønsker en tilpasset avtale med kommunen om drift, tilvisning og forsikringer på dette grunnlag. Det er sannsynlig at Vestbredden vil fastholde dette kravet selv om Urbanium nå ser ut til å bli den nye eieren. For beboerne på Vestbredden er det viktigste at boligtiltaket vil videreføres, primært i Hauskvartalet, da en stor andel av nåværende beboere og ansøkere har noen grad av tilknytning til Kulturhuset, og det er et naboskap som har fungert på varierende vis i 16 år.
Man søker seg neppe inn som beboer på Vestbredden hvis man ikke kan utstå tanken på å være nabo til kunstnere, rockemusikere og andre kulturelle gærninger som gjør hørbart vesen av seg til de underligste tider. Dagens beboere på Vestbredden er såpass vant med det at de kan leve med det. Spørsmålet er hvilken innstilling de kommer med som evt vil kjøpe seg inn i innskuddsleilighetene den nye eieren vil oppføre og utvikle. Dette er også en bekymring for Hausmania, som med stor sannsynlighet vil få en del konflikter på nakken fra et slikt naboskap.
Det som skjedde i kvartalet i går var sørgelig, men forventet. Oslos ordfører, Marianne Borgen, har personlig bedt om en rask avslutning av protestaksjonen, den har hun nå fått. Nå er vi spent på forklaringen på hvordan dette vil gjøre Hauskvartalet til et bedre sted.De overdimensjonerte betongpottene med noen tilfeldig utvalgte blomsterkasser i er med all respekt å melde en ræva erstatning for det frodige, ville hagemangfoldet som i går ble ryddet bort.
