Denne artikkelen er en oppsummering av fem års himmel og helvete for denne skribenten. Den har kostet meg tre tvangsinnleggelser på psykiatrisk sykehus, et selvmordsforsøk og nesten min forstand. Men jeg kom igjennom og jeg tror det er meget gode sjanser for at den inneholder svaret på livet, universet og alt. Den er bare en innledning til videre diskusjon men dere skal ha særs gode argumenter for å overbevise meg om at jeg tar feil.
UNIVERSET
Det begynte med et jævla smell for minst 13.72 lysår siden sannsynligvis og det strekker seg over minst 93 milliarder lysår. Det består for det meste av tomhet men også stein, gass og energi etc. For ca. 4,6 år siden ble planeten jords dannet, En liten unnselig stein planet rund en unnselig sol i en unnselig galakse. For litt over en milliard år siden oppsto det liv på denne planeten
LIV
Jeg vet ikke nok om astronomi til å uttale meg om sannsynligheten for liv på andre planeter men det er uhorvelig mye som skal klaffe. Beliggenheten er selvsagt viktig men det er så mye som kan gå feil. Denne artikkelen forholder seg bare til denne planeten. Problemet vårt ligger i at vi ser ut i universet for å løse universets gåte. Det er meget viktig men det er enda viktigere å se innover; innover i oss selv.
Storyen er kjent. Encellete organismer utviklet seg til flercellete; havet; vi gikk på land; krypdyr; planter; dinosaurer; kometnedslag; osv; Det var ikke noe harmonisk univers. Vi snakker om gener i vil kamp her. Kjøttetere vs planteetere; art vs art; maktkamp innom artene; bakterier vs hvite blodlegemer; Kort sagt surviveal of the fittest. For ca. 250 tusen år siden dukket Homo Sapiens opp. En obsternasig avart av Homo Erectus.
SAPIENS
Hva skal man si om Homo Sapiens? Jeg vil si at vi er gode på innovasjon, teknologi, filosofi og musikk men elendige på refleksjon og sosial organisering. Jeg gidder ikke repetere historien. Les Grimberg. For ca. 100 år siden begynte vi å bli direkte farlige. I 1945 sprengte vi Hiroshima.
Men vi tok også med oss noe bra opp gjennom historien. De fleste av oss var jo snille. Det førte for det meste til et elendig kuet liv men det gav oss også et håp. Malerkunsten begynte i en hule. Skriftspråket ble oppfunnet for å formidle poesi og livsvisdom. Pengesystemet var bra helt til kapitalismen gjorde det til en fetisj. Og vi fant trøst og styrke i religionen.
Og alltid tok de slemme over og utnyttet det mot oss.
Tenk på de fantastiske menneskene som har trasket her på jorda: Buddha, Li Po, Jesus, Spartacus, Franz av Assisi, Florence Nightingale, Gandhi og Martin Luther King.
Men: Hvorfor er vi her i universet?
Så å si alle arter her på jorda har en funksjon. Selv myggen er mat for fugler. Men vi? Hva trenger universet oss til?
MEG
Jeg var en liten nysgjerrig gutt som tok på sin første veps åtte måneder gammel. Jeg husker det selv om vitenskapen sier det er umulig. Kameratene mine ville bli brannmenn og gravemaskinførere. Jeg ville bli astronaut først og siden oppfinner. Jeg hadde en flott barndom og en mindre god ungdom. Jeg ble reddet av å gå på Agder Folkehøgskole. Der fant jeg likesinnede. Og poesien og Bob Dylan. Jeg hadde allerede oppdaget pønken. Etter det året gikk det slag i slag. Hjelmsgate, hasj, natt til første mai, syre og flein, Skippergata og Blitz. Og Turid. Som jeg gifta meg med.
Neste start var Volapük i 1990. Poesi, Pønk og kjærlighet.
Så OPS i 2010.
Og Lovisenberg.
MANI
Mani er noe man er redd for. Man har lært at noe av det flaueste som finnes er å havne på psykiatrisk sykehus. Men hvis man bytter ut mani med sjaman? Hva da?
Jeg hadde tenkt å skrive mer om mani men jeg gidder ikke. Jeg er lei av mani. Men det er ingenting å være redd for. Les siste del av Fuck Månen, Brakkepsyke, Wildenvey og den framtidige Hvorfor ulver uler. Les det med nye øyne. Det er mani
LIVET, UNIVERSET OG ALT
JEG ER JEG
Jeg er midtpunktet i universet for meg, jeg er formet av mine gener og det andre har fortalt meg. Jeg har maksimalt hundre år på å bryte ut av jeg
DU ER DU
Du er et vesen som meg. Formet av arv og erfaring. Sannsynligvis bekrefter du det jeg mener.
VI ER VI
Vi er individer men vi er også vi. Vi er familien, samfunnet verden. Men vi er også de andre. Når de andre forteller meg at jeg er gal tror jeg sannsynligvis på det
VI ER UNIVERSET
Jeg tror at universets bevissthet er summen av alt levende. Alle arter på jorda ser ut til å ha en funksjon. Sapiens funksjon må være det ingen annen art på jorda kan skape. Nemlig Kunst, poesi og filosofi. Sapiens er universet som blir bevist og kreerer seg selv.
Det kan virke enkelt men jeg måtte faktisk bryte ut av jeget for å klare det. Du må gå gjennom underbevisstheten og ha fantastisk sex for å komme så langt. Og problemene er ikke løst. M ildt sagt!
