Finnes det en mening med livet og universet og alt? Det er jeg ganske sikker på at det gjør og jeg tror menneskeheten langt på vei har funnet den allerede. Det er bare å sette sammen det vi veit på en riktig måte og ta konsekvensene av det.
Vi veit med rimelig sikkerhet at universet ble til med The Big bang for litt under fjorten milliarder år siden. Solsystemet og jorda ble til av kosmisk støv fra supernovaer for ca. fire milliard år siden og avansert liv ble til i havet for ca. en halv milliard år siden. Vår art oppsto for under 300 000 år siden og siden har vi utviklet oss til å dominere kloden. Ulike samfunnsstrukturer har avløst hverandre og nå er det en variant av å danse rundt gullkalven som rår, nemlig kapitalismen.
Vi begynte tidlig å fundere over meninga med det hele og slik oppsto religionene som ble mer komplekse og institusjonaliserte i takt med at samfunnsstrukturene våre ble det. Det oppsto kongedømmer og riker og de ulike religionene ble knyttet til og innvevd i disse. Religionene ble brukt som maktmiddel og påskudd til å starte kriger. Særlig semittenes religioner, de monistiske, har hatt stor betydning de siste femtenhundre åra. Selv om de ble, og blir, brukt maktpolitisk og til å begrunne grusomheter har alle religionene en kjerne. En kjerne av altruisme og kjærlighet. Det og en rest fra stammesamfunnet: et forsøk på å rakke ned på konkurrerende religioner.
Ellers så vet vi at sannsynligheten for å bli født er svært liten. At vi kommer til å dø og at sola skal sluke jorda. Vi vet at vi mennesker har et stort potensiale men samtidig er en trussel mot alt levende, også oss selv, på denne jorda.
SÅ HVA ER SVARENE OG HVA BURDE VÆRE KONSEKVENSENE?
Det er svært lite sannsynlig at det er en spesiell variant av alle religionene som har rett. Alle er blitt til av funderinger ut i fra hva man visste på det tidspunktet de oppsto. Det er også lite sannsynlig at en eventuell gud ville tatt seg bryet med Big bang og alt det der bare for å skape menneskeheten. At vedkommende i tillegg skulle belønne et lite mindretall, og eventuelt straffe et stort flertall, av oss fordi de var de eneste som ble født på riktig sted og tidspunkt og fatta budskapet ville være absurd. Jeg tror svaret er at ingen av dem har «rett». En naturlig konsekvens burde være å slutte å lage så mye faenskap på grunn av religion.
Jeg tror derimot at universet har en hensikt. Det virker mer sannsynlig enn at det ikke har det. Men utviklingen virker mer som et resultat av prøving og feiling. Hvis vi tar utgangspunkt i jorda så er menneskeheten en enorm gambling. Vi kan utslette oss selv og det meste annet med et tastetrykk bokstavelig talt. Eller på andre måter. Men vi har også et stort potensiale i kraft av å være de mest intelligente. Konklusjonen må være at vi slutter å være destruktive og konsentrerer oss om å være konstruktive.
Vi vet at livet er et under. Vi oppfatter dette gjennom det bevisste «jeg» i våken tilstand og underbevisstheten som kommer fram i drømmer. Og i mani må jeg tilføre for egen regning, Alle mennesker er et «jeg». Alle opplever sitt eget livsløp som en historie som de vet ender med døden. Har vi hatt andre liv vet vi det ikke. Uansett innebærer døden bare å gå tilbake til dit vi var før unnfangelsen. Sannsynligvis til ingenting. Sannsynligvis ingenting å være redd for. Alt vi vet er «Nå». Vi bør ta utgangspunkt i dette og Carpe Diem.
Hvis dette livet er det eneste burde alle mennesker ha rett til et meningsfullt liv. Ingen bør straffes for tid, klasse eller sted de er født inn i. Alle har rett til denne jorda. Også dyr. Konklusjon: Slutt å sette mennesker og dyr i uverdige forhold.
Vi må ta utgangspunkt i det livet vi har og det vi veit og ta konsekvensene av det.
HVORFOR ER DET SÅ VANSKELIG Å TA KONSEKVENSENE?
Når vi kommer til verden tror vi at den er sånn som vi ser og hører rundt oss. Vi tror på foreldrene våre, tror på samfunnet rundt oss og blir formet av tid, sted og sosial posisjon. Dette er svært vanskelig å bryte ut av og blir ikke lettere av at vi er et flokkdyr som er redd for å skille oss ut. Mens vi før fikk for lite informasjon til å kunne se alternativer er problemet nå snarere at vi får for mye.
Vi lærer at vi ikke kan forandre verden. Noen burde sagt det til Hitler og Stalin. Vi lærer at «sånn er det». Samfunnet vi lever i, med alle sine normer og forutsetninger, er meislet inn i oss. Vi har bare maks hundre år på å bryte ut av det.
De snakker om menneskets natur. At vi er et rovdyr. At vår sosiale struktur er et resultat av Darwinistiske naturgitte prosesser. Tøv. Jesus og andre sa: Størst av alt er kjærligheten. Vi lagde FNs Menneskerettighetserklæring. Kom ikke å si at vi ikke er i stand til å bryte med vår «natur»
Her er forresten et forslag. La oss bruke menneskerettighetserklæringen som utgangspunkt. Styring nedenfra og opp. Et påviselig brudd med menneskerettighetserklæringen, så ferdig som politikker eller maktperson. Anarkisme med problemet «makt korrumperer» løst. Sier du at det ikke nytter er det bare fordi noen har lært deg at det ikke nytter.
DET ER NOE MER
Leser vi religiøse skrifter som Bibelen ser vi at forfatteren har vært i en manisk tilstand. Det minner meg om hvordan jeg selv har tenkt i maniske perioder. Jeg tror man er nær ved å se sannheten da, Mani er ingen forutsetning. Yoga, psilocybin og sjamani kan også fungere. Det viktigste er å klare å åpne seg helt.
I slike tilstander har jeg erfart at «tilfeldighetene» kommer på løpende bånd. Det beviser antagelig at de ikke er tilfeldige. Det tyder på at det er mental kontakt oss mennesker imellom. Noen av tilfeldighetene er så usannsynlige tilfeldige at det kan tyde på at det er mer enn det involvert.
SVARET
Det endelige svaret finner vi nok aldri. Det blåser i de kosmiske vindene. Men jeg har et forslag. Legg merke til at det tar utgangspunkt i å tro. Jeg tror på å tro.
Jeg tror ikke at universet har en egen bevissthet utenom oss. Jeg tror at universets bevissthet er summen av alt som levers bevissthet. Vår bevissthet er altså en del, og en viktig del av universets bevissthet
Hensikten med våre liv er å tilføre universets bevissthet noe. Vi kan avle så mange barn vi vil men hvis vi lærer dem opp til destruktivitet har vi jobbet mot universet.
Inne i oss vet vi instinktivt hva som er godt og hva som er ondt. Klarer vi å tilføre universet mer godhet og kjærlighet enn det motsatte har vi rettferdiggjort vår eksistens. Likegyldighet er misbruk av eksistens.
Vi hjelper universet å bevisstgjøre seg selv. Filosofi og vitenskap hjelper universet til å forstå seg selv. Poesi og kunst hjelper det å forstå sin egen underbevissthet.
Universet rommer alle krefter og følelser. Størst av alt er kjærligheten.
Og er ikke dette svaret er det i alle fall et godt forsøk.
