Torggata Blad on the spot

Vi er i ferd med å utvikle en idé om at vi har det meste nå, dermed kommer man fram til denne bygningen som er Arbeiderpartibygningen på Youngstorget, der en del fine svarte biler står utenfor og kikker på oss som vet hva vi driver med der vi ikke enser denne maktnavigasjonen fra regjeringskvartalet der de mest kjente er Anniken Huitfeldt og Martin Kolberg, dette går meg ikke på nervene, jeg ser disse nerdene på de farlige ferdene, det man ikke vet har man ikke vondt av, der ministre etter ministre går forbi Internasjonalen pub ikke i spotlight og hvor er sikkerhetsvaktene, er det vi, eller de andre, dette er helt diskret uten gjerder og dette skjer vel ikke helt sjelden der noen av oss snakker sammen.
Privatsjåfør 1 og 2 og vi aner at dette er litt som Sovjet der arbeiderne tok makta, de harde fakta, men jeg vet ikke helt hvem som bestemmer i dette landet, sant sann.
Vel, det tegner seg til noe som skjer at den ene bilen er vekk uten at noen merker det, eller hvertfall ikke vi, der vi ikke skjønte at bilen var vekk før den var det, dette er som Herr Klamm i romanen Slottet av Kafka der Herr Klamm som vel betyr omtrent ”Løgner” på tsjekkisk er en gnom av en høytstående byråkrat, vi har møtt mange slike, her og der, som ikke snakker med de som de ikke tjener penger på og gasje på, nei, dette er ikke korrupt, der vi skjønner at korrupsjon i Norge foregår på andre måter enn de rene bestikkelser, men den høytstående spesialrådgiver som vi snakka med en gang ikke var tilgjengelig egentlig, for hvem var vi, jeg vet ikke det, at dette derre du prater om har noen interesse for vårt byråkrati? Levende interessert foredragsholder, men vi på gølvet hadde ikke tilgang til denne spesialrådgiveren i departementet direktoratet som bare hadde det i kjeften. Ca va, ca va bien, vi underholder oss med disse æresdemonstrasjoner over en kopp kaffe og øl og ser at vi ikke får form på dette her og hvordan er det i Tunis og Libya og Kenya nå, der de som styrer er i minst like fine biler som dette og der kom den andre sorte bilen tilbake, og en til, nå er de tre.
Tre mot en er feigt, her er en dagligdags hendelse som folk ser hele tiden, der de styrende organer tjener til livets opphold ved å si at folk er folk som kommer her og selger blekka si men vi sitter her fortsatt og skal dette oppfattes som en maktdemonstrasjon, selvfølgelig, makt korrumperer, sier noen, men det er fordi de ikke har makt, kan man si, for dette miljøet er vårt miljø, pressefolks miljø, vi er med der det skjer og kan gå bort og hilse på Anniken Huitfeldt som kommer her og der kommer det en vi kjenner som ikke vet hvem jeg er og jeg hilser blidt.
Urlaubsminister, syns jeg jeg overhørte, ferieminister, og ikke det at folket ikke taler her i Internasjonalen og jeg er normal.

Torggata Blad er et kompromissløst uavhengig blad og nettmagasin – en humoristisk, systemkritisk og informativ utgivelse som sparker til venstre og høyre, oppover og nedover og midt i balla.

Pr. 2023 er Torggata Blad et forum for en fargerik forsamling av bidragsytere med varierende interesser og orientering. Det er en rar og forhåpentligvis skjærende stemme i koret av norske magasinutgivelser.

Torggata Blad ble grunnlagt i 2007 av
Bror Wyller (forfatter og lege)

Torggata Blad er støttet av: